Blogg

Dette er ikke tall jeg nevner for å skremme noen fra å spille verken håndball eller fotball. Årsaken til at jeg nevner det er for å skape nyanse i en debatt jeg finner svært sort-hvitt. 

Hvorfor får styrketrening, crossfit og andre styrkeidretter et dårlig rykte? Det er riktig at den eksterne belastningen ofte er tung eller tyngre enn i andre idretter. På den andre siden skjer treningen relativt langsomt, kontrollert, med velkjente bevegelser, på flatt underlag uten at noen løper inn i dem (normalt sett).

Det er frustrerende når noen mennesker sier at visse type øvelser eller treningsformer er dårlige eller farlige. Skaderisikoen for styrketrening er ekstremt lav (2-4/1000 timer), skaderisikoen for crossfit er etter min kunnskap ikke særlig høyere (3/1000 timer) (2). Derimot var det 54% av folk over 16 år som ikke styrketrente en eneste gang i hele 2019 (3).  I tillegg har 20% av den norske befolkning ikke en gang trent én gang i løpet av uken gjennom det samme året (4). Det er her den egentlige risikoen ligger (5). 

Videre i diskusjonen kommer senterlederen inn hvor hun kommenterer at de tar “riktige” bevegelser på største alvor. Som et tankekors knyttet til denne uttalelsen vil jeg gjerne nevne noen anekdoter fra det virkelig liv. Lamar Grant, som var den første personen til å markløfte fem ganger sin egen kroppsvekt, hadde en massiv skoliose (S-formet rygg). Den kvinnelige maratonløperen Priscah Jeptoo fra Kenya har en kjempe valgus (knær som går inn), men presterer ganske så okay. Bilder av Usain Bolt viser det en fysioterapeut eller lege ville kalt en flat fot og en liten skoliose – dette er verdens raskeste mann. Michael Phelps har “hypermobile” skuldre og albuer. Dette er helt normalt for dem, det fungerer og de presterer eksepsjonelt godt.  

Slutt med å skape flere barrierer.